Ved skjøte 15. juli 1715 solgte Jon Tofsrud halve Tofsrud 21/2 hud — til sin eldste sønn Ole Jonsen for 295 rd.
Da Jon Olsen flyttet til Kjels-Rustad, solgte han ved skjøte 27. mars 1738 den siste halve delen i Tofsrud, og eiendommen Bjørnstad for 300 rd. til den før nevnte sønn Ole Jonsen.
Ole Jonsen var bare 18 år gammel da han i 1715 fikk kjøpe halvdelen i Tofsrud. 1 1738 var han som før nevnt blitt eier av hele garden. I likhet med faren, var han en hjemmets mann og hadde liten befatning med bygdas affærer.
Dog ser det ut til at han hadde interesser for Almenningen. På tinget 18. juli 1753 møtte han opp og forlangte lagrettens og tingalmuens uttalelse om kring Almenningens tilstand. Det ble svart at Almenningen var i så dårlig forfatning at hustømmer umulig kunne finnes. Ole Tofsrud forlangte erklæringen død,
Det var av og til militære møter på Tofsrud. Under et krigsforhør på Tofsrud i 1759 hadde Ole Jonsen solgt brennevin til alle og enhver. På av tinget 11. september 1759 var Ole tiltalt for å ha brent og solgt brennevin. Ole erklærte at brennevinet hadde han kjøpt for å selge det til militære personer som deltok i møtet. Det mente han, han hadde rett til. Fogden svarte, at denne retten bare gjaldt militære mønstringer og sesjoner. Ved for underrettsdom 20. august 1760 ble han ilagt bøter for brennevinssalget, men ble frikjent for brenningen.
I 1751 ble tjenestejenta på Tofsrud dømt for å ha født et dødfødt barn i dølgsmål. Hun lå på fjøshjellen. Ifølge rettsforhøret ble opplyst at også Ole Tofsruds barn lå på fjøshjellen. Forholdene i Løten må ha vært primitive. Tofsrud var av de største gardene i bygda, og Ole Jonsen satt i noenlunde god stilling. Likevel lå barna i fjøset.
Ved skjøte 2. mars 1762 solgte han Tofsrud, av skyld 5 huder, med underliggende 2 ødegarder, Lillehov av skyld i hud, og Bjørnstad av skyld nest, 3 skinn, til sønnen Jon Olsen for 1650 rd. og føderåd.

Løtenboka, bind 1 , sidene 37 og 38)