Han eide mellom 1698 0g 1736 Grimset vestre i Løten.317

318Med Halvor Olsen kom det en merkelig mann til Løten. Da han overtok Grimset i 1698 var han 30 år og allerede godt kjent over alle Hedemarksbygdene for sin lovkunnskap og sin store evne til å greie den tids rettsaker. Han har lært å skrive og folk hadde blitt oppmerksomme på den gløgge og begavede gutten. Så har han formodentlig kommet inn på sorenskriverens kontor. Litt etter litt er han blitt sorenskriverens høyre hånd og blitt med på tingreisene. På denne måten har han fått en praktisk og solid juridisk utdannelse. Så har han begynt på egen hånd med å føre saker for folk. De saker han tok på seg, ble samvittighetsfullt utført. Han var snartenkt og slagferdig, men samtidig klar og kjølig. Hans prosedyre var enkel men likevel godt gjennomtenkt. Halvor Olsen kom av og til i strid med folk under rettssakene. Det hendte enkelte ganger at han fikk sine motstandere til å forløpe seg. Han tok straks vitner. Og motstanderen måtte gi ham oppreisning. Da var saken også oppgjort. Noe nag eller tanke om hevn bar han ikke på.
Halvor Olsen hadde arbeidet seg opp, og hans herkomst kan det ikke sikkert gjøres rede for. Men fra rettsaken han var oppe i kommer det fram noen holdepunkter. Han kom i strid med nabokjærringa på østgarden Grimset. Se lengre ned. Under en trette kaller hun hun ham en 'Finnboskjelle'. Halvor ville ha greie på hva hun mente med dette og tilføyde: 'Min bestefar hette Finnbo, og han var en ærlig mann'.
Ved folketellingen 1664 var det en mann i Løten som hette Finnbo. Det var Finnbo Jensen på nordre Enge. Han var husmann og 100 år gammel. At han var 100 år gammel, skal vi ikke ta bokstavelig. Men at han var gammel er sikkert. Antagelig var han mellom 90 og 95 år, og altså født omkring 1570. I 1615 eide han 2 skinn i Nordre Enge. Det hadde gått bakover med ham. I Vang er det ved folketellingen i 1664 ingen som heter Finnbo. Derimot er det på garden Bersvensrud en Ole Finnbosen, 48 år gammel og altså født i 1616. Han er antagelig Halvor Grimsets far og Ole Finnbosen er sannsynligvis sønn til Finnbo Jensen Enge i Løten.
Slektstavlen skille da se slik ut:
1. Finnbo Jensen Enge nordre, Løten, f. 1565-70, d. ca 1661.
2. Ole Finnbosen Bersvensrud, Vang, f. 1616.
3. Halvor Olsen Grimset, f. i Vang 1668
En gang førte han en sak om en slipestein for Hans Græsby i Furnes mot Morten Torshov. Græsbymannen vant saken. Da sa Morten Torshov til Halvor Grimset: 'Ja, du er blitt en fin kar du, men da jeg var i kongens tjeneste gikk du nede i Vang og gjette svin. Reis til Vang igjen og sank svinelort.'
Mange år senere kom Morten opp i en kjedelig affære. Han ble tiltalt for majestetsfornærmelse og satt også en tid arrestert for det. Da var Halvor Grimset god å ty til. Ved hans hjelp ble Morten frikjent.
Samtidig med Halvor Grimset hadde bygda også en annen god, praktisk og selvlært jurist. Det var Ole Jensen Væstad eller Løken. Det siste navn hadde han i Løten. Halvor Olsen og Ole Jensen delte praksisen mellom seg i årene 1700-1730.
Halvor Grimsets praksis strakte seg også utover til nabobygdene. På nærsagt hvert ting fra 1700 til sin død i 1737 hadde han saker å føre.

Første gang Halvor Grimset nevnes i Løten er i 1698. Han stevnes da av sin svigerfar Peder Hansen (Solgård) for 4 rd og 8 sk. for varer sistnevnte hadde levert til Halvor, da han flyttet med ham til Grimset. Halvor innrømmet dette, men erklærte samtidig at han hadde til gode 10 rd. og 6 sk av svigerfaren for sin hustrus morsarv. Dessuten hadde han lånt svigerfaren 2 rd. Istedenfor i være skyldig, hadde Halvor 8 rd tilgode av svigerfaren. Disse 8 rd ettergav han på tinget. Slik sluttet den saken.
Dato: 1698
En skulle tro at Halvor skulle få sitte i fred og ro på Grimset. Han hadde fått odelsskjøte og hadde løst inn panteheftelsene på garden. Så heldig gikk det ikke. På tinget den 21 februar 1701 ble han stevnet av den forhenværende fogd i Østerdalen, Morten Nilsen, for ikke å ville fravike Grimset etter utsigelse. Presten i Grue, hr Lauritz, og deretter hans svigersønn Morten Nilsen hadde fått papir på vestgarden Grimset. De eide tidligere østgarden Grimset.

Disse 2 verdige personer får følgende omtale i Finne Grønn: Elverum I, side 3~8 og side 371-72
'Om presten hr Lauritz eller Lars på Grue, hvis rette navn er hr Lauritz Olufsen heter det, at han engang av retten fikk det skussmål, at han var blodsuger verre enn en tyrk og en hedning, en forargelig tingstud, hvis klammeraktige sind er vidt bekjendt'.

Morten Nilsen sto ikke tilbake for sin svigerfar i så henseende. Om ham heter det 'at hans offentlige som private ferd var en sammenhengende kjede av alle slags overgrep, iverksatt med den mest moralske råttenskap og ikke sjelden med neverettens hjelp'. Fra 1662 til 1664 var han fogd i Østerdalen, men i sistnevnte år ble han avsatt.

Odelsstevningen gikk uheldig for Morten Nilsen. Underretten frifant Halvor Grimset 8. juni 1701. Dommen ble appellert til overretten, som den 14 september 1701 stadfestet underrettsdommen i sin helhet og dømte Morten Nilsen til å betale sakens omkostninger.

I mellomtiden hadde partene brukt neveretten på hverandre. Morten Nilsen hadde således prøvd på å true Halvor med ladd pistol, som Halvor rev fra ham. Prokurator Preben Daugaard, som var Halvors juridiske rådgiver i odelssaken, stevnet Morten Nilsen for skjellsord og 'annen utilbørlig tale' mot seg, og likeledes hadde Halvor personlig stevnet Morten Nilsens sønn Christoffer for hærverk på Grimset.

Saken mellom Halvor og Morten Nilsen endte med at begge parter ble dømt til å betale slagsmålsbøter, 'men forøvrig ikke komme dem til skade på navn og rykte i noen måte'. Christopher Nilsen ble dømt til i erstatte Halvor den forvoldte skade ved hærverket.
Dato: 1701,
Christen Olsen Sande hadde også i sin tid fått brev på vestgarden Grimset. På tinget 3. juli 1703 tinglyses en erklæring fra Ole Olsen Prestegardseie, om at hans farfar Ole Christensen Spangen var Christen Sandes eldste sønn. Videre erklærtes, at han selv var eldste sønn til Ole Spangen, som hadde odelsrett til vestgarden Grimset. Denne odelsretten overdro han nå til 'ærlig karl' Helge Hansen Vold 'som er i Kongelig Majestets tjeneste som soldat ved Hr. Capitain Anders Wiborgs compagnie og som skal inngå ekteskap med hans kjære søster Birgitte Olsdatter'. Litt før hadde alt Helge Hansen gått til aksjon. Ved stevning av 15. desember 1702 ble Halvor Grimset utsagt til å fravike vestgarden, og på tinget 18. april 1703 møtte partene. Helge Hansen tilbød seg å innløse garden og la fram løsningsbeløpet 130 rd. Dette ble ikke mottatt av Halvor. Ved underrettsdom 15. august 1703 ble Helge Hansen kjent løsningsberettiget og Halvor Olsen dømt til å fravike og ryddiggjøre garden til første faredag 1704 mot å få utbetalt 133 rd.

Halvor Grimset appellerte dommen til overretten, som ved dom 11. januar 1704 helt underkjente underrettsdommen. Christen Sande hadde aldri hatt noe annet enn pant eiendommen, og dette pantet hadde siden gått fra mann til mann. Selv om Christen Sande hadde hatt odelsrett, så kunne denne odelsretten ikke overdras til Helge Hansen så lenge han ikke var blitt gift med Birgitte Olsdatter. Til slutt sa overretten at saken hadde vært meget 'mørk' (vanskelig) å avgjøre, og sakens omkostninger på begge sider ble derfor opphevet.
Dato: 1703,
Halvor Grimset lå i strid med naboen Lars Larsen Haukstad om en del midler som hadde tilhørt Helge Hansen Vold i Vang.
Dato: 1704,
Forholdet mellom Grimsetbrukerne var I begynnelsen ikke best. Især var Kjersti Olsdatter, kona på østgarden, svært misfornøyd med Halvor Olsen. En gang i 1706 ble det holdt en eksekusjonsforretning på østgarden. Halvor Grimset og Ole Skramstad var til stede som vitner ved forretningen. Da Halvor kom inn i stua på østgarden sa Kjersti: 'Kommer du nå igjen med ditt blide ansikt?' Halvor: 'Enten det nå er blid eller ondt, så er jeg nå her.' Kjersti: 'Nå er der år og dag siden du sist var her stua. Da sa du at du skulle ta meg og kaste meg oppunder mønsåsen, og du ville slå meg med et økseskjefte. Det har jeg min egen soldat til vitne på. I dag ville du slå meg med en 'fellpåk.' Halvor: 'I sier usannhet mot meg.' Kjersti: 'Det har du gjort. Du er likså god som noen ulv, din ulv du er.' Halvor ba henne om å få være i fred. Kjersti fortsatte: 'Du er en snill mann du. Du viser folk baken, og samtidig geiper du med kjeften.' Halvor gikk da ut med Ole Skramstad og takserte en bryggepanne Da de kom inn igjen i Nils Grimsets stue, satt det en del kvinnfolk der og blant dem Nils' kone, Kjersti. Hun sa til Halvor: 'Når du ikke får slå andre kjerringer, sa slår du di eiga kjerring du, din kjerringpiner.' Halvor ba da om å få beholde det navn han hadde fått i dåpen. Kjersti: 'Du skal være en tyv og en skjelm til du beviser det motsatte.' Da tak Halvor vitner på henne og sa. 'Det hører I på'. Under den videre trette kalte Kjersti ham for en 'Finnboskjelle', hvortil Halvor svarte: 'Min bestefar hette Finnbo. Han var en ærlig mann.' Halvor stevnet Kjersti for retten. Hennes mann tilbød forlik. Halvor gikk med på det. Betingelsene var at Kjersti skulle ta tilbake sine usømmelige ord og beskyldninger, erklære ham for en ærlig mann i alle deler og betale 10 rd. i mulkt til Christiania hosptial samt 12 rd. i saksomkostninger. Etter forliket var det senere ingen tvist mellom Grimsetgardene.
Dato: 1706,30, 319, 320, 257, 321