1733 - 1748: Lensmann i Løten.30,257

Lars Christensen Stor-Finstad (utdrag fra Løtenbøkene):

KJØSTAD
Den første private eier av Kjøstad var kaptein Herman Heyer som kjøpte garden i 1726. Året etter solgte han den ved skjøte 11. september 1727 til Lars Christensen Stor-Finstad.
Lars Christensen eide også halvdelen av garden Ommang som han hadde fått ved testamente.
Lars var en framifrå dyktig mann. Lensmann i Løten ble han i 1733.
Straks etter solgte han ved skjøte 23. mars 1733 Kjøstad til Peder Jensen Skjerve, og flyttet tilbake til Ommang. Om Lars Christensen fortelles mere under Ommang og Ven. (Løtenboka, bind 3, sidene 9 og 10)

STOR-FINSTAD
I skiftet den 30. november 1735 etter Siri Amundsdatter (først gift til Blystad i Vang, deretter med Christen Larsen Stor-Finstad, og tredje gang med Mikkel Olsen Sanne (ikke barn i ekteskapet med Mikkel)) ble boet taksert til:
Løsøret ble taksert til vel 505 rd. Utestående fordringer til 230 rd. I kontanter var det vel 155 rd. Garden Storfinstad ble taksert til 308 rd. Tilsammen vel 1198 rd.
Etter at gjeld og skifteomkostninger var trukket fra, ble det igjen vel 1020 rd. til deling mellom enkemannen Mikkel Olsen og stebarna hans. Enkemannen fikk halvparten, vel 510 rd., og av stebarna fikk hver sønn vel 113 rd., og hver datter vel 56 rd.
Under skiftet kom Christen Larsens søsken under førerskap av Ole Hansen Gjærlu fram med fordring i boet. De påsto at de i sin tid ikke hadde fått godtgjørelse for sine deler i Storfinstad. Christen Larsens sønn, lensmannen Lars Christensen Ommang, tilbakeviste kravet og viste til de før holdte skifter, som ikke bare godtgjorde at de hadde fått seg tildelt sine arvelodder i garden, men som også var hjemmel på Storfinstad for ham og hans avdøde mor og stefaren. Tok de ikke det for godt, fikk de anlegge sak. Christen Larsens søsken ga seg da retten avviste søksmålet.
Året etter, i 1736, døde også Mikkel. Skifte etter ham ble holdt 11. september 1736. Arvingene var hans søsken fra Sanne.
Før sin død hadde Mikkel solgt sin del «halve Storfinstad» til stesønnen lensmann Lars Christensen Ommang. Arvingene var misfornøyde med handelen. For å unngå prosess ga Lars Christensen et lite tillegg til kjøpesummen. Bruttoformuen beløp seg til vel 428 rd. Etter at omkostningene var trukket fra, ble det igjen et beløp på vel 331 rd. til deling mellom hans søsken. Lensmann Lars Christensen innløste også sine søskens arvelodder i garden og ble således eneeier.
Lensmannen var en framifrå dyktig finansmann. I året 1737 kjøpte han sammen med sin svoger Henrik Henriksen Dalen garden Ven. Han foretok nå et gardbytte med Henrik. Han overdro ham sin halvdel i garden Ommang mot isteden å få igjen halvdelen i garden Ven. På denne måten ble Lars eneeier av Ven.
Samtidig som Lars kom til Ven, bortbygslet han Stor-Finstad, kvernbruket unntatt, til en Gudmund Bjørnsen på 12 år mot en årlig avgift på 76 rd. Imidlertid var det bare et par år Gudmund hadde bygsel på hele garden. Det ble nemlig senere bare den halve delen, for ved skjøte 5. mars 1742 solgte Lars Christensen halve garden til Erich Olsen Kolset for 505 rd. Erich solgte allerede 5. mars 1746 sin halvdel til Harald Olsen. Den andre halvdelen, som Gudmund Bjørnsen hadde brukt, solgte lensmannen 6. november 1750 til Gudmunds sønn, Bjørn Gudmundsen. Bjørn og hans bror Christopher Gudmundsen var i sin tid bygdas slåsskjemper.
Lars Christensens eldste sønn, lensmann Christen Larsen Ven, anla odelssøksmål mot de 2 brukerne på Storfinstad og ved underrettsdom av 16. oktober 1756 fikk han rett til å innløse garden, og det gjorde han også. Ved skjøte 7. april 1758 overdro han garden til sine 2 brødre, Kjel og Mikkel. (Løtenboka bind 3, siden 69 og 70).

OMMANG ØSTRE (SØNDRE)
Mikkel Pedersen Arneberg (Ommang) og hans kone var barnløse. I 1716 opprettet de gjensidig testamente. Den som levde lengst skulle beholde fellesboet. Ved et senere testamente, 26. april 1723, overdro begge ektefellene garden samt plassen Heggen (kjøpt i 1713) til konas nære slektning Lars Christensen Stor-Finstad.
Lars Christensen, som var en særdeles dyktig mann, kjøpte i 1727 garden Kjøstad og bodde der til 1733, da han ble lensmann i bygda. Han flyttet da til Ommang og skilte seg av med Kjøstad. Lars Christensen fikk straks etter (i 1734) odelssøksmål på seg av den 81-årige Peder Ottersen Doksrud. Peder beviste at han var sønn til Otter Ottersen Spangen, som ved pantebrev 20. mars 1657 hadde pantsatt 3 huder og 3 skinn i Ommang østre til Ole Torgersen for 142 rd., og ved underrettsdom 26. april 1735 ble den gamle Peder kjent berettiget til å innløse garden for det før nevnte beløp med tillegg av utførte forbedringer. Lensmannen måtte derfor betale Peder odelspenger for å få sitte på garden. Saken var dog ikke ordnet med dette.
Ole Torgersens sønnesønn, Mikkel Torgersen, anla i mellomtiden odelssøksmål mot begge Ommangsbrukerne samt den gamle Peder Ottersen. Denne saken gikk like til overretten, som ved dom 19. juni 1737 avgjorde at Mikkel Torgersens rett var forspilt, først fordi hevdsretten var tapt, dernest fordi Ole Torgersen ved salget av Ommang i 1675 bare hadde forbeholdt seg selv innløsning av odels- og åsætesretten og ikke sine arvinger. Nå først satt Ommangsbrukerne trygt på gardene sine.
Lars Christensens brukstid ble, så kort den var, av stor betydning for Ommangsgardene. Om det store skogpartiet fra Romedal oppover til Gjærlu, som i daglig tale ble kalt Sameia, men som likeså ofte ble kalt Hornmoen, hadde det i lang tid vært strid. Gardene på vestsia av Fura ville ikke gå med på at gardene på østsia hadde noen rett i Sameia. Gardene på vestsia kjempet dog stadig på vikende front. Det ble rettssak om dette, og overrettsdommen ble avsagt 16. september 1737. (Rettssaken og dommen er detaljert beskrevet i Løtenboka, bind 3, sidene 202 til 210).
Lars var som før nevnt en driftig mann. Innen Overrettsdommen falt, hadde han sammen med sin slektning Henrich Henrichsen Dalen 3. august 1737 kjøpt garden Ven. 14. april 1738 kjøpte han også Henrichs del i Ven.
Like før, 9. november 1737, overdro Lars Christensen, Ommang, 4 huder og 4 skinn, med «aparte» bygsel over 3 skinn som Løten kirke eide, samt gardplassen Heggen, 6 skinn, til Henrich Henrichsen. Det foregikk således et gardsbytte. Lars flyttet til Ven. (Løtenboka, bind 3, sidene 202 – 211).

VEN
Ved offentlig auksjon 3. juni 1737 ble Ven solgt til lensmann Lars Christensen Ommang (Stor-Finstad) og Henrik Henriksen Dalen, for 1940 rd. Even Larsen flyttet til Oslo og er visstnok død der, men når vet vi ikke. Fellesskapet mellom Lars Christensen og Henrik Henriksen Dalen varte bare 1 måned. Lars overtok Henriks halvdel og i bytte ga Henrik sin gard Ommang søndre med plassen Heggen.
Lars Christensen var en framifrå dyktig og driftig mann. Han var sønn på Stor-Finstad og odelsarving til denne garden, som han eide i årene 1736-1750. Ommang hadde han i 1723 fått ved testamente, og som ganske ung mann hadde han i 1727 kjøpt Kjøstad. Denne garden solgte han, da han i 1733 ble lensmann i bygda. Nils Evensen Balke, som hadde odelsrett til Ven, truet med odelssøksmål. Lensmannen lot da 12. mai. 1738 foreta en besiktigelse av husene på Ven. Det var atskillige mangler ved dem.
Den gang var det følgende hus på Ven:
1. Den store hovedbygningen, hvor det blant annet var et kontorrom.
2. En bygning «sør i garden», hvor det var drengestue, ei lita bu, vedskåle og bryggerhus.
3. Et stabbur.
4. Stall.
5. En gammel stall sønnenfor bryggerhuset.
6. Fjøs med 45 båsrom.
7. Låve.
8. Svinehus.
9. Smie.
10. Badstue.
11. «Størhus» og en gammel låve.
12. 2 melkebuer .
13. Et gammelt fjøs.
14. Husene på Vensetra.
De nødvendige reparasjoner for å gjøre husene i ordentlig stand ble satt til 385 rd. som han fordret at den eventuelle odelspretendenten skulle godtgjøre ham.
Lensmannsombudet hadde han til utgangen av 1748, da han ble avløst av sønnen Christen Larsen, som ved skjøte 29. mars 1753 fikk seg overdratt halve Ven. Året etter, 8. november 1754, protesterte han sammen med naboen Halvor Jensen Norderhov østre på almuens vegne mot Almenningseierne, som hadde beskyldt almuen for å ha ødelagt Almenningen.
Lars Christensen døde i slutten av 1753 og enken solgte ved skjøte 7. april 1758 den andre halvdelen av Ven til Christen Larsen. (l
Løtenboka, bind 1, siden 240 – 242).
257,303,257