294NØKLEBY
Presten Bernhoft hadde før kjøpt 1 hud av Solberg skog. Dette skogstykke kom med tiden til å ligge under Nøkleby.
Imidlertid solgte Bernhoft ganske snart (trolig i 1727) 31/2 skinn til Ole Henrichsen Dalen, men han solgte straks etter gardparten igjen til Hans Siversens sønn Ole Hansen Nøkleby, som forresten var hans svoger. Dette salget skjedde 13. desember 1729.
Den andre gardparten og 1 hud av Solbergskogen beholdt presten til han døde i 1731. Sønnen Nils Bernhoft, som var prest i Sigdal, arvet eiendommen.
Med Ole Hansen kom en dyktig bruker til Nøkleby. Vel arvet han midler med sin hustru, som var fra Dalen, men deres dyktighet var vel den vesentligste årsaken til at velstanden økte. Ved skjøte 4. januar 1745 kjøpte de av presten i Sigdal, hr. Nils Bernhoft, hans 3 skinn med bygsel i Nøkleby og 1 hud av Solberg skog uten bygsel.
Nå var Nøkleby igjen samlet.
Ole Hansen var også bjørnejeger. På tinget 29. mars 1735 møtte han fram med skinnet eller fellen av en voksen bjørn han hadde skutt ved Roko. Tingalmuen bekreftet Ole Nøklebys beretning.
Sønnen Henrik Olsen var også bjørnejeger. På tinget 31. mars 1756 viste han fram skinnet av en voksen bjørn han hadde skutt på garden Huses grunn i Romedal. Bjørnen var uttatt på garden Dalens grunn i Løten.
Ole Hansen ble i 1758 tiltalt for å ha hugget tømmer i Solberg skog og for å ha tilegnet seg 1 hud i denne skogen. Ved underrettsdom 9. november 1759 ble han frikjent.
I domspremissene er det sagt at Ole Hansen Nøkleby hadde bevist at han ved skjøte 4. januar 1745 hadde kjøpt av presten hr. Nils Bernhoft 1 hud i Solberg skog og denne hud var fraskilt Solberg ved delingsforretning av 31. juli 1725.
Videre hadde Ole Hansen Nøkleby bevist at han og den forrige eier hadde hugget i denne skogen uten påanke i hevds tid og at garden Solbergs oppsittere i denne tid aldri hadde hugget noe der.
Det var heller ikke bevist av klagerne at Ole Hansen hadde hugget master eller spirer, hverken i den omtvistede skog eller i Nøkleby skog. Mastetømmer hadde nemlig kongen forbeholdt seg retten til i Solberg skog. Mastetømmer skulle brukes til master på kongens krigsskip.
Ole Hansen og hustru Berthe Henriksdatter satt i stor velstand. Ofte lånte de bort penger mot pant i gardene.
I 1765 overdro de Nøkleby til svigersønnen Simen Larsen Ven, som i årene 1761-65 eide garden Løken store.
Ole Hansens eneste sønn, Henrich Olsen, kan ikke ha vært interessert i garden. da Simen Larsen fikk kjøpt den, men senere må Henrch ha fått en annen oppfatning.
Det tok litt tid før Simen fikk skjøte på garden.
Simen gikk straks til søksmål for å få skjøte. Henrich sa seg villig til å betale litt forat salget skulle gå om igjen, men Simen gikk ikke med på det. Simen var forresten slik at han holdt krampaktig fast på sin rett.
Endelig fikk Simen skjøte av svigerforeldrene for 800 riksdaler og føderåd. Henrich Olsen gikk da til odelssøksmål. Ved dom 9. jul. 1766 ble Nenrich tilkjent 300 rd. for odelsretten mot å utstede odelsskjøte til Simen Larsen.
Christen Guldbrandsen Storhov i Elverum, som var gift med den eldste datteren på Nøkleby, fikk også 135 rd. for sin odelsrett.
Henrich Olsen ble litt senere eier av garden Opsal nordre i Elverum. Hans etterkommere lever fremdeles på denne garden.
Simen Larsen var en dyktig mann, som satt i velstand på Nøkleby. Arv hadde han fått etter sine foreldre på Ven, og penger hadde han tjent på salget av Løken store, og ikke så liten arv ville han få med sin kone.
Det ser også ut til at forholdet til svigerforeldrene var bra for disse overdro ved skjøte 1. april 1769 den tilbakeholdte hud i Solberg skog til ham for 50 rd.
Simen Larsen døde i 1780 i forholdsvis ung alder. Skifte etter ham ble holdt 26. juni 1780.
Garden Nøkleby med sag og kvernbruk og en del av Solberg skog kunne på grunn av den store brann som hadde herjet skogen året ikke takseres til mer enn 900 rd. Boets bruttoformue ble vel 1722 rd, Etter at gjeld og omkostninger var trukket fra, ble det igjen til deling mellom enken Marthe Olsdatter og barna et beløp på vel 858 rd.
Enken arvet det halve. Det var 4 barn, 2 sønner og 2 døtre. Hver sønnelodd kom på vel 106 og hver datterlodd på vel 53 rd.
Føderådsmannen Ole Hansen døde i 1788. Hans hustru var død før. Skifte etter Ole ble holdt 15. september 1788. i Det var et godt bo. Løsøret var rikholdig og ble taksert til vel 131 rd. Utestående fordringer kom på over 800 rd. Da skifte- og andre omkostninger var trukket fra ble det igjen vel 846 rd. til deling mellom arvingene.
Sønnen Henrich Opsahl i Elverum arvet vel 279 rd. og hver av de 4 døtre vel 139 rd.
(Løtenboka, bind 3, sidene 641 til 643).