Han eide fra 1693 - 1701 Halstenhov i Løten.201,257,295

Han eide fra 1697 - 1720 Dalen i Skogbygda i Løten.

Omkring 1690 kom Henrich Olsen Rustad (Stor-Rustad) til Halstenshov. Henrich var en særdeles dugelig og foretaksom mann. Han løste litt etter hvert ut kreditorene i bondegodset, og i 1695 kjøpte han også odelsretten til garden av assessor Anders Simonsen.
På tinget 15. september 1697 var Henrich Olsen stevnet for gjeld til assessor Anders Simonsens arvinger. Henrich møtte opp og erklærte kravet for uriktig. Han hadde nemlig avbetalt over 14 rd. på gjelden. Enda arvingene protesterte, dømte retten etter Henrichs påstand. Imidlertid kunne Henrich ikke like seg på Halstenshov. Under omtalen av Morthov framgår at Henrich hadde planer om å kjøpe denne garden, men oppga det, da han i 1697 kjøpte garden Dalen i Skogbygda.
Ved skjøte 10. april 1701, solgte han 11/2 hud i Halstenshov med bygselrett over hele garden, til løytnant Caspar Fredrich Beuch for 130 rd. Henrich flyttet så til Dalen, hvor han ble til sin død.
296

Henrich Olsen var opprinnelig fra Rustad store. I årene 1691-1700 eide han garden Halstenshov. Henrich var en klok og dyktig mann som fikk stor tillit i bygda. Mens han var på Halstenshov var han prestens medhjelper og opptrådte flere ganger som hans fullmektig på tingene. Etterat han kom til Dalen ble han tømmermerker for Anders Simonsens arvinger, og især sto han høyt hos tolder Henrich Lachmann, som brukte ham som fullmektig for seg på tingene i Hedemarksbygdene. Henrich ble en rik mann. Han døde i 1720. På grunn av de store forretninger Henrich sto i, kunne skiftet etter ham ikke avsluttes før 1725. Det ble også et meget vidtløftig skifte. Det kom nemlig opp spørsmål som måtte avgjøres ved rettens hjelp.
Festegodset, garden Dalen, ble av «Danemændene» Ole Roko, Ole Hagen. Ole Oppegård, Mikkel Stensaasen og Ole og Jon Solberg med sag- og kvernbruk taksert til en verdi av 250 rd. Løsøret ble taksert til en verdi av vel 170 rd., og det var utestående fordringer til omkring 50 rd. Boets samlede bruttoformue ble vel 470 rd. Etterat gjeld- og skifteomkostninger var trukket fra, ble det igjen vel 441 rd. til deling mellom enken, Marthe Kjelsdatter og hennes 9 barn, 6 sønner og 3 døtre. Enken arvet det halve boet. Hun døde i 1740. I matrikkelen for 1723 heter det om Dalen, at den ene halvdelen ligger i baklia og den andre i sollia. Jorden er frostlendt. Garden har kvern. På den kan det males til husbruk. Der er også sag hvor det høst og vår kan skjæres til husbruk og noe for andre. Det er skog til hustømmer, ved og gjerdefang. Garden har ingen seter. Utsæden er 2 skjepper rug, 2 tønner og 4 skjeppe: bygg, 2 tønner blandkorn og 3 tønner havre. Høyavlinga er 27 lass, og besetningen 2 hester, 12 kyr, 8 sauer og 1C. geiter. Garden var i god hevd, for skylden ble foreslått forhøyet med 1/, hud.
Den eldste sønnen, Ole, tok over halve garden i 1725. Etter morens død i 1740 overtok han også den andre halvdelen.
201,30,297