I ungdommen arbeidet han som de fleste andre i bygda med skogsarbeid og gardsarbeid.
Han arbeidet også en stund på en gård i Romsdalen. Her spiste de etter det han sa bare sauekjøtt, og han nektet å spise det etterpå. Det ble det ikke laget mat av lam eller sau på Haugland så lenge han levde.4

Han arbeidet i perioden 1949 til 1973 som sveiser på nigard Kråbøl i Vestre Gausdal. I tillegg til fjøsarbeidet deltok han i annet arbeid på gården.4
I perioden 1973 til han gikk av med pensjon i 1981 arbeidet han som linjearbeider i Televerket.4 Da arbeidet han på steder som Halden, Stavanger, Sandnes og Førde (I Førde var Helga med en stund). I Sandnes bodde han sammen med arbeidskameratene, en av dem var Torbjørn Simensen, i en underetasje på Skjæveland og i et av Rosenberghusene på Ølberg.4

Ca. 2 uker før han døde var Otto innlagt på sykehuset med hjerteinfarkt, han kom hjem og følte seg i god form. Da han satt og så på resultatene av kommunevalget i 1987 begynte han å føle seg dårlig, han gikk og la seg men følte seg dårligere etterhvert. Sykebil ble bestilt og Otto døde i sykebilen på vei til sykehuset.4

De første årene etter at de ble gift bodde Otto og Helga på flere steder i Vestre.
De bodde en stund på Maurstad mellom Kalstad og Jørheim. Samtidig bodde også Oddvar og Jenny Gjerdbakken der,
De flyttet i annen etasje i Storlien hos Ottos bror Ole og Helgas søster Kari og bodde der en stund.
Sommeren 1945 var de budeiefolk på Rokvamssætra i Vestfjellet. Vinteren 1944/45 var lang, det var sen vår og det låg mys snø i skogen og på veikanten da de gikk innover med dyra ved sankthanstider. Otto og Helga hadde sett fram til å være for seg selv den sommeren, men etter en stund dukket Olaf Berg og en til uanmeldt opp og skulle bo på sætra. De skulle gjete muldyr som tyskerne hadde latt bli igjen. Da ble det trangt og Helga snakket ofte om at den sommeren ikke ble som de hadde håpet og at hun måtte lage mat til to fremmede og at de ikke fikk noe tid for seg selv4.
I 1946 bodde de i andre etasje på stabburet på Vangum, men jeg kan ikke huske om Otto arbeidet på gården. Jeg husker at jeg hoppet ned fra låvebrua på Vangum og hoppet på meg brokk slik at jeg måtte legges inn på sykehuset på Lillehammer. Det var sikkert ikke greit for en 5-åring å ligge uten foreldrene på sykehuset, men mor kom på besøk.4
Etter å ha bodd en stund på Vangum flyttet de tilbake til Storlien

I 1949 samtidig med at Otto begynte som sveiser på nigard Kråbøl fikk de leie Haugland av Sigmund Kraabøl.

Haugland:
Ole Nerjordet (1884 - 1976) fortalte at Haugland tidligere var brukt som vaskehus i Nerjordet. Huset ble flyttet fra Nerjordet til der det er nå omkring 1900.
Ved folketellingen i 1910 bodde Peder Olsen Nerjordet (1836 - 1912), født på Svensrud, på Haugland.
Haugland ble den 12. desember 1910 skjøtet fra Iver Prestrud og Peder O. Nerjordet slik at Ole O. Nerjordet ved Peder O. Nerjordets død skulle ha forkjøpsrett på eiendommen for 1000 kroner.
Etter at Peder Olsen var død solgte skifteformannen med samtykke av Ole O. Nerjordet Haugland til Martha Amundsdatter Kråbøl (1861 - 1950) for kr. 1000. Martha døde 12. desember 1950, de siste årene hun levde bodde hun på nigard Kråbøl. Og den 25. februar 1952 ble eiendommen overført til Sigmund Kråbøl for kr. 5000.-.
Otto og Helga kjøpte deretter eiendommen av Sigmund Kråbøl for kr. 4000 den 4. november 1953. Samme dato ble det registrert to obligasjoner fra Otto til Småbruk- og bustadbanken, den ene på kr. 8000, den andre på kr. 2000 med prioritet etter den første.

Da Otto og Helga flyttet inn på Haugland var det en liten stue, arealet var ca. 40 kvm. Det var to rom, et kjøkken på ca. 28 kvm, og et soverom på ca 12 kvm. I tillegg var det et spiskammers og et kleskott. Kjøkkenrommet var tømret, og soverommet var satt til med reisverk og panel, antakelig ble det gjort da huset ble flyttet fra Nerjordet. Taket var kledd med skifer. Det var et rom på loftet. Til det gikk det en utvendig trapp på nordsiden, hva dette ble brukt til og hvordan det såg ut der husker jeg ikke.4 Det var gravd ut en jordkjeller under kjøkkenet med en kjellerlem midt på kjøkkengolvet. I kjøkkenet var det en stor gråsteinspeis i et hjørne og en komfyr, men Helga lagde mye mat på en kokeplate som stod på en taburett. Det var en kran med kaldt vann. Marhe Kråbøl hadde fått lagt inn vann fra et oppkomme i bakken på andre siden av bygdeveien i 1933. Denne vannkilden ble brukt til i 1966-67, men røret låg grunt og vannet frøys hver vinter. Helga sa at de måtte bære vann fra der hvor brønnen nå ligger nedenfor uthuset fra januar til juni nesten hvert år.

Sommeren 1953 fikk Otto og Helga bygget på en etasje på huset slik at det nå ble på over 70 kvm. Mens det ble gjort bodde vi i uthuset i et rom der. Otto og broren Ole gravde ut hele kjelleren for hånd. Karsten Ropphaugen (1918 - 2006) og Alf Kråbølslien (1912 - 2000) var snekkere og Olaf Melgårdsbakken (1881 - 1963) tok seg av murarbeidet.

Det var et gammelt uthus med to rom. Det ene ble brukt som stabbur og for oppbevaring, og i det andre hadde Otto og Helga en gris og ei ku. På enden av uthuset var det en utedo. For til kua slo de på skrapslåttene på nigard Kråbøl. De fikk lånt hest på Kråbøl for å kjøre foret hjem. Otto satte opp et lite hus av bakhonved som ble brukt som låve.

Ny vannforsyning kom i 1967. De fikk et tilbud på hele arbeidet på kr 2571,- men det syntes de ble for dyrt, og Otto og Oddmund gravde selv opp brønnen og grøfta fra brønnen til huset for å spare kr 312,- . For vannanlegget fikk de et statstilskudd på kr 525,-.
Etter det frøys ikke vannet på Haugland

I 1972 ble et kleskott mot gangen innredet som bad og toalett, samtidig kom den første varmtvannsberederen. Det ble slutten på utedoen og vasking i baljen på kjøkkenet.

Det gamle uthuset og utedoen ble revet i 1982. Otto og Karsten Ropphaugen satte opp det nye uthuset.

Etter at Otto ble pensjonist var Otto og Helga aktive i pensjonistforeningen, de var med på alle møter og nesten alle utflukter som foreningen arrangerte.4