Gausdalsslekt - Personark
Gausdalsslekt - Personark
Partnere
Eiendom notater for Søren Lauritzen WIFUILD
Sigstad
I matrikkelen av 1668/69 heter det om Sigstad: Åkeren er skrinn og frostlendt. Enga er temmelig god, men myret. Den kan ryddes og forbedres. Garden har en liten –hauge- og har hogst og havn i allmenningen. Garden har seterrett på Nordsetter (Narsetra). Utsæden er 12 tønner og besetningen 4 hester og 24 kyr.
Mikkel Olsen brukte Sigstad til 1681. Ved skjøte 23. november 1681 solgte kongen (staten) garden til Søren Lauritzen Wifuild.
Mikkel var misfornøyd med dette og nektet å flytte. Da Søren Lauritzen var husvill og ikke fikk ta garden han hadde kjøpt i besittelse, gikk han til søksmål mot Mikkel Olsen.
Saken ble behandlet på tinget 7. mars 1682.
Mikkel Olsen forklarte at han hadde brukt Sigstad etter tillatelse av sin stefar fra 1660. Dessuten hadde han fått bygselbrev på garden 21. mai 1674. Han tilbød Søren Lauritzen å betale 150 rd. for garden, den samme sum som denne hadde gitt for den.
Søren var ikke villig til å ta imot noen løsepenger for garden. Han påsto at bygselbrevet fra 1674 var ugyldig, da det ikke var skrevet på stemplet papir. Dessuten hadde kongen tilbudt Mikkel å få kjøpt garden. Det var skikk, senere ble det regel, at en gard som ble solgt av staten eller kirken alltid ble tilbudt bygselmannen før den ble solgt til noen annen. Mikkel Seglen møtte på tinget og forklarte at han en dag i skuronna 1680 hadde møtt Mikkel Sigstad i veien ved Karudødegarden. Da Mikkel Seglen spurte Mikkel Sigstad hvor han kom fra, svarte han at han kom fra Romedal. Han hadde vært hos Leinert Leinertsen (senere gardbruker på Trætteberg), som flere ganger hadde spurt etter ham. Mikkel Seglen spurte da hva Leinert Leinertsen ville. Da svarte Mikkel Sigstad at Sigstad skulle selges og Leinert hadde bydd fram garden til ham. Mikkel Seglen sa: -Hvorfor kjøpte du den ikke?- Mikkel Sigstad svarte: -Hvor skal jeg ta pengene fra?- Mer var ikke blitt sagt mellom dem.
Deretter forklarte Søren Lauritsen seg om hvorledes forholdene hadde vært på Sigstad. Mikkels far hadde i flere år brukt både Sigstad og Torshov, men for det meste hadde han bodd på Torshov. Etter farens død hadde Mikkels mor, Anne, giftet seg med Ouden By. Etter Oudens død hadde moren så giftet seg med den gamle og –bedagede- Halvor Nilsen Stor-Hov eller Stor-Hoff fra Elverum. Halvor, som en tid hadde vært lensmann i Elverum, hadde aldri bodd på Sigstad.
Til slutt hevdet Søren at han hadde kjøpt Sigstad på lovlig måte, og at Mikkel derfor måtte vike og ryddiggjøre garden for ham.
Ved dom 21. mars 1682 ble Mikkel Olsen dømt til dette mot å få seg utbetalt 30 rd. for utførte bekostninger på husene.
Søren Lauritzen var dansk av fødsel og hadde visstnok vært fullmektig hos fogden Bervel Jensen. Hans kone, Birte Pedersdatter, var søster til Mnsr. Peder Pedersen som bodde på Jønsrud i Ringsaker. Peder Pedersen drev som en slags prokurator i Ringsaker. Søren Lauritzen var en særdeles dyktig og virksom mann. Han kjøpte garden Viverstad og Haraset ødegard. Sistnevnte eiendom, som ble kjøpt i 1696, har alltid siden ligget under Sigstad.
Søren Lauritzen døde i 1700, og skifte etter ham ble holdt 20. desember 1701. Søren og Birte hadde 4 barn, sønnene Lauritz, Peder og Esche (Eskild). og datteren Karen, som ble gift med Nils Haftorsen Balke.
Den eldste sønnen, Lauritz, var ved skiftet i København i kongens tjeneste. De andre barna var til stede. Boet eide Sigstad, 3 huder, Haraset, 1 hud, og Viverstad, 2 skinn. Disse eiendommene var taksert til 250 rd., men da de var pantsatt for samme beløp, ble de ikke tatt med i oppgjøret. Boets bruttoformue, løsøret, ble taksert til 215 rd. og 22 sk. Etterat gjeld og skifteomkostninger var trukket fra. ble det igjen 156 rd., 1 ort og 6 sk. til deling mellom enken Birte og de 4 barna. Enken arvet det halve. Hver av sønnene arvet 22 rd., 1 ort og 75/7 sk og datteren det halve av det. Enken ble oppnevnt til verge for barna, men med tilsyn av morbroren Monsr. Peder Pedersen.
Enken beholdt eiendommen til sin død i 1711, da den nesteldste sønnen., Peder Sørensen, overtok Sigstad og Hareset.
Den eldste sønnen fraskrev seg retten til garden i følgende brev:
-Lauritz Søfrensen Wifuild, Liutenant ved Høiædle og Welbaarne H: Obriste Christian Fusmands Draguner Regimente, avstaar av broderlig Kierlighed sin Odelsrett i Sigstad til sin Broder Peder Søfrensen paa Grund av hans sønlige Lydighed og Tjenestevillighed som han har vist deres kiære Mor Birte Pedersdatter i hendes Enkestand og i Broderens Fravær.-
Aalborg 13/11 1704.
Lauritz Wifuild.
Enken Birte levde som før nevnt til 1711. Ved skifte etter henne oktober 1711, nevnes ikke den eldste sønnen Lauritz. Han var død. Datteren Karen var gift med Nils Balke. Birtes bo var solid.
285
I matrikkelen av 1668/69 heter det om Sigstad: Åkeren er skrinn og frostlendt. Enga er temmelig god, men myret. Den kan ryddes og forbedres. Garden har en liten –hauge- og har hogst og havn i allmenningen. Garden har seterrett på Nordsetter (Narsetra). Utsæden er 12 tønner og besetningen 4 hester og 24 kyr.
Mikkel Olsen brukte Sigstad til 1681. Ved skjøte 23. november 1681 solgte kongen (staten) garden til Søren Lauritzen Wifuild.
Mikkel var misfornøyd med dette og nektet å flytte. Da Søren Lauritzen var husvill og ikke fikk ta garden han hadde kjøpt i besittelse, gikk han til søksmål mot Mikkel Olsen.
Saken ble behandlet på tinget 7. mars 1682.
Mikkel Olsen forklarte at han hadde brukt Sigstad etter tillatelse av sin stefar fra 1660. Dessuten hadde han fått bygselbrev på garden 21. mai 1674. Han tilbød Søren Lauritzen å betale 150 rd. for garden, den samme sum som denne hadde gitt for den.
Søren var ikke villig til å ta imot noen løsepenger for garden. Han påsto at bygselbrevet fra 1674 var ugyldig, da det ikke var skrevet på stemplet papir. Dessuten hadde kongen tilbudt Mikkel å få kjøpt garden. Det var skikk, senere ble det regel, at en gard som ble solgt av staten eller kirken alltid ble tilbudt bygselmannen før den ble solgt til noen annen. Mikkel Seglen møtte på tinget og forklarte at han en dag i skuronna 1680 hadde møtt Mikkel Sigstad i veien ved Karudødegarden. Da Mikkel Seglen spurte Mikkel Sigstad hvor han kom fra, svarte han at han kom fra Romedal. Han hadde vært hos Leinert Leinertsen (senere gardbruker på Trætteberg), som flere ganger hadde spurt etter ham. Mikkel Seglen spurte da hva Leinert Leinertsen ville. Da svarte Mikkel Sigstad at Sigstad skulle selges og Leinert hadde bydd fram garden til ham. Mikkel Seglen sa: -Hvorfor kjøpte du den ikke?- Mikkel Sigstad svarte: -Hvor skal jeg ta pengene fra?- Mer var ikke blitt sagt mellom dem.
Deretter forklarte Søren Lauritsen seg om hvorledes forholdene hadde vært på Sigstad. Mikkels far hadde i flere år brukt både Sigstad og Torshov, men for det meste hadde han bodd på Torshov. Etter farens død hadde Mikkels mor, Anne, giftet seg med Ouden By. Etter Oudens død hadde moren så giftet seg med den gamle og –bedagede- Halvor Nilsen Stor-Hov eller Stor-Hoff fra Elverum. Halvor, som en tid hadde vært lensmann i Elverum, hadde aldri bodd på Sigstad.
Til slutt hevdet Søren at han hadde kjøpt Sigstad på lovlig måte, og at Mikkel derfor måtte vike og ryddiggjøre garden for ham.
Ved dom 21. mars 1682 ble Mikkel Olsen dømt til dette mot å få seg utbetalt 30 rd. for utførte bekostninger på husene.
Søren Lauritzen var dansk av fødsel og hadde visstnok vært fullmektig hos fogden Bervel Jensen. Hans kone, Birte Pedersdatter, var søster til Mnsr. Peder Pedersen som bodde på Jønsrud i Ringsaker. Peder Pedersen drev som en slags prokurator i Ringsaker. Søren Lauritzen var en særdeles dyktig og virksom mann. Han kjøpte garden Viverstad og Haraset ødegard. Sistnevnte eiendom, som ble kjøpt i 1696, har alltid siden ligget under Sigstad.
Søren Lauritzen døde i 1700, og skifte etter ham ble holdt 20. desember 1701. Søren og Birte hadde 4 barn, sønnene Lauritz, Peder og Esche (Eskild). og datteren Karen, som ble gift med Nils Haftorsen Balke.
Den eldste sønnen, Lauritz, var ved skiftet i København i kongens tjeneste. De andre barna var til stede. Boet eide Sigstad, 3 huder, Haraset, 1 hud, og Viverstad, 2 skinn. Disse eiendommene var taksert til 250 rd., men da de var pantsatt for samme beløp, ble de ikke tatt med i oppgjøret. Boets bruttoformue, løsøret, ble taksert til 215 rd. og 22 sk. Etterat gjeld og skifteomkostninger var trukket fra. ble det igjen 156 rd., 1 ort og 6 sk. til deling mellom enken Birte og de 4 barna. Enken arvet det halve. Hver av sønnene arvet 22 rd., 1 ort og 75/7 sk og datteren det halve av det. Enken ble oppnevnt til verge for barna, men med tilsyn av morbroren Monsr. Peder Pedersen.
Enken beholdt eiendommen til sin død i 1711, da den nesteldste sønnen., Peder Sørensen, overtok Sigstad og Hareset.
Den eldste sønnen fraskrev seg retten til garden i følgende brev:
-Lauritz Søfrensen Wifuild, Liutenant ved Høiædle og Welbaarne H: Obriste Christian Fusmands Draguner Regimente, avstaar av broderlig Kierlighed sin Odelsrett i Sigstad til sin Broder Peder Søfrensen paa Grund av hans sønlige Lydighed og Tjenestevillighed som han har vist deres kiære Mor Birte Pedersdatter i hendes Enkestand og i Broderens Fravær.-
Aalborg 13/11 1704.
Lauritz Wifuild.
Enken Birte levde som før nevnt til 1711. Ved skifte etter henne oktober 1711, nevnes ikke den eldste sønnen Lauritz. Han var død. Datteren Karen var gift med Nils Balke. Birtes bo var solid.
285
Notater for Søren Lauritzen WIFUILD
i 1674 ble Søren Lauritsen ble overfalt og slått av Ole Olsen Karud på Skøyen i Løten. Ole Olsen ble dømt til bøter.285