Ole Christensen Sande etterfulgte Otter Som bygselsmann, antakelig i 1633. Ved folketellingen ig 1664 var han 22 år, altså født i 1642. Han var gift med Otters datter, Marthe, og det var vel grunnen til at han fikk bygselen på Spangen. Otter døde i 1660.
I matrikkelen av 1668/69 heter det om Spangen at enga er temmelig god, men myret. Garden har en liten skoghage, og har rettigheter i almenningen og seterrett på Nysetra sammen med naboene. Utsæden er 10 tønner og 8 settung, og besetningen er 3 hester og 16 kyr.
Ole Christensen var en mektig mann, og meget godt begavet. Han begynte straks etter han hadde overtatt Spangen å føre saker for folk. Da han var sønn til lensmann Christen Olsen Sande, bestyrte han av og til lensmannsombudet for sin far. Årene fra 1664 til 1690 kan godt betegnes som Ole Christensen Spangens periode i Løten. Perioden avløstes av Halvor Grimsets periode 1700-1730.
277,277

Ole Christensen reiste til statholderen med en søknad fra gardbrukerne i Skogbygda om tillatelse til å få hogge i almenningen dette året. Tillatelsen ble gitt. Som godtgjørelse for sitt arbeid forlangte Ole Spangen 12 skilling fra hver av gardbrukerne på Solberg, Haneknæ, Totberget, Nøkleby, Oppegård og Dalen. Da de ikke betalt, stevnet Ole dem for retten, og ved dom 9. desember 1669 ble de dømt til å betale hver sine 12 skilling.
Dato: 1668
Vinteren 1670 gjorde Ole Christensen en reise til Trondheim. På hjemveien lå han siste natten på Grundset, og traff sin sambygding Trond By. Trond var misfornøyd med at Ole hadde hjulpet skogbygdingene til å få lov til å hugge i almenningen. Ole svarte da: 'Det er nok skog igjen til deg, Trond.' Trond sa: 'Gud give at både skogbygdingene og du, din skjelm, kom til helvete?' Trond svarte: 'Ja, det er du.'
På tinget 11. april 1670 stevnet Ole Spangen Trond By til å svare for sine skjellsord. Trond By unnskyldte seg med at ordene var sagt 'av ubesindighet i hans drukkenskap.' Resultatet ble at Trond erkjente Ole Spangen for en ærlig mann og betalte godvillig alle sakens omkostninger.
Det må ha vært et riktig 'fyllehus' på Grundset den natten Ole Spangen og Trond By var der, for litt senere hadde Ole røket uklar med Peder Gutstad (Gaukstad) fra Romedal og slått til ham med et svepeskjefte.
Litt senere ut på vinteren fulgte Ole Spangen den rike assessor Anders Simonsen fra Løten til Romedal. På hjemveien traff han Embret Herset og slo til ham med en 'stridshammer'. Embret sendte inn anmeldelse, men saken ble avgjort i minnelighet. Ole påsto at Embret hadde slått først, og gått omkring og skrytt av det.
Dato: 1670,
Fogden sier i sitt regnskap for 1686 at Ole Spangen (Ole Christensen Sande) hadde brukt Grøholt øde under Spangen og bare betalt 4 rd. i avgift for året, mens Brockdorfs arvinger hadde betalt skattene, men nå vil Ole Spangen ikke lenger ha garden.
Dato: 1686
Sted: Grøholt øde, Løten, Hedmark, Norge,
I 1694 kom Ole Christensen i strid med sin svoger Johannes Hov. Ole hadde 20 rd. til gode av Johannes, og derfor arresterte han avlinga på Hov. På tinget 20. oktober 1694 møttes svogrene. Johannes Hov klagde over at Ole Spangen hadde satt lås på låvedøra hans og på den måten berøvet ham midler til familiens underhold. Johannes ville vite om slikt var lovlig. Han erklærte videre at Ole Spangen skyldte ham for 3 sold blandkorn som hans hustru, Ellen Olsdatter, hadde arvet etter sin bror, Otter Ottersen Dotterud. Til det svarte Ole Spangen at Johannes' hustru riktignok hadde arvet disse 5 sold korn, men det var for 14 år siden mens Johannes var på Lille-Rogstad. Den gang brukte Ole Spangen garden Haugen som underbruk under Spangen. Johannes likte seg ikke på Lille-Rogstad og forlangte stadig å få bruke Haugen, som Ole hadde betalt 10 rd. for å få bygsel på. På Haugen hadde Ole også bygd ny låve. For å få bruke Haugen, hadde Johannes gitt ham 5 sold korn, som var arv etter Otter Dotterud. Johannes svarte at Ole løy, for han var glad til da han ble av med Haugen. Hvorleds denne familietvisten endte vet vi ikke. Hos Johannes Hov var det forresten ikke noe å ta.
Dato: 1694,
Etter skiftet etter Marthe Olsdatter gikk det fort nedover med Ole Christensen. Han ble ofte stevnet for gjeld.
Dato: 1696,
I 1697 kom Ole Spangen opp i en lei sak. 25. juli 1696 hadde han med flere av sine naboer gjort en kontrakt med brigadier Hausmann hvor de tok på seg å levere 150 tylfter tømmer på tverrelvene. Litt senere, 4. august 1996, gikk de videre inn på å levere 150 tylfter sagtømmer på Fura elv. Ole Spangen fikk i forskudd både penger og korn. Da tømmer kontrakten ble misligholdt, ble Ole Spangen og de andre som hadde underskrevet kontrakten stevnet til tinget 3. juli 1697.
Ole Spangen møtte ikke, men derimot de andre, som var Ole Gjærlu, Kjel Stor-Rustad, Kjel Krogsti, Ole Krogsti og Ole Aarsrud. De erklærte at de ikke hadde fått noe forskudd, verken i penger eller i korn, med unntagelse av Ole Krogsti, som hadde fått 1 tønne korn. Dessuten hadde Ole Spangen sagt til dem at han selv skulle skaffe fram tømmeret. Ole Aarsrud hadde hogd 20 tylfter og Kjel Krogsti også 20 tylfter, han hadde også kjørt 5 tylfter ned på elva.
Saken fikk sin avgjørelse på tinget 16. august 1697. Her gikk Ole Spangen med på å betale det for meget utbetalte forskuddet tilbake samt å betale saken omkostninger. Han slapp derfor forholdsvis lett fra affæren.
Dato: 1697.278